Vaksinering av katt
Litteratur:

-Felleskatalogen: Vaksinasjon av dyr

-Rapport_2004_vaksine hund-katt.pdf - Veterinærinstituttet

-An update on what everyone needs to know about canine and feline vaccination programs by Ronald D. Schultz, PhD. Proceedings of the 2008 Annual Conference of the AHVMA


-The Merck Veterinary Manual (Vaksineprodusent)

-John Clifton - Stop the Shots (Vaksinekritiker)

-Animal Science Database

-Vaksineprodusenter og forhandlere sine anbefalinger (her MSD Animal health) og
oversikt over vaksiner de forhandler.



MSD har også nettsider og koselige Facebooksider (Kattens9Liv) med mye fint kattestoff, hvor de driver markedsføring rettet mot katteeiere.  Det samme har legemiddelprodusenten Merial Norden AS (Viral Cats Norge), med intensiv reklame på både nettside, Twitter og Facebook.

Er vaksiner nødvendig? Råd fra veterinærvitenskapen: "Risk variables to consider when formulating an individual cat’s vaccination protocol include age, lifestyle, and environment, and cats should only be vaccinated as often as necessary to maintain protection against infectious agents to which they have a realistic risk of exposure. Following these recommendations avoids unnecessary vaccination of cats."  Saba CF 2016. Veterinary Medicine: Research and Reports » Volume 8  Vaccine-associated feline sarcoma: current perspectives. Hele artikkelen: https://www.dovepress.com/vaccine-associated-feline-sarcoma-current-perspectives-peer-reviewed-fulltext-article-VMRR
 
Den beste beskyttelsen en katt har mot sykdom er: et godt katteliv å tråd med dyrets behov, mat av høy kvalitet, rent vann, en varm og tørr hvileplass, fred og ro når den trenger det, kjærlighet, trygghet og respekt. Og gjerne en kattedør så han kan komme seg raskt hjem om han er truet, syk eller skadet. En sunn og robust katt har et godt sykdomsforsvar og gode forutsetninger for å tåle smitte om den skulle bli utsatt for det.

OBS: kattevirus er IKKE sykdomsfremkallende hos mennesker.

OM VAKSINERING AV KATT
Det er helt frivillig
å vaksinere katter i Norge, men så godt som alle veterinærer og dyrevernorganisasjoner fronter nå dette aktivt. Får du katt fra en dyrevernorganisasjon så kan det være et krav om at du vaksinerer. Sjekk gjerne hva som står i kontrakten før du får katt fra en organisasjon.

Skal katten utenlands eller p
å utstilling så er det krav om vaksiner, også på enkelte kattepensjonat.

I Norge er kjernevaksinen som tilbys kattepestvaksine og vaksiner mot calicivirus- og herpesvirus. De farlige sykdommene, som FIV, er det ikke vaksiner mot.

Vaksinene inneholder enten levende svekket smitte eller inaktivt smittestoff, siste med ulike tilsetningsstoffer (adjuvans og konserveringsmidler). Se lenker under for varedeklarsasjon. Adjuvans, f.eks. aluminiumsalter, har til hensikt
å fremme virkningen av vaksinen.


VAKSINEN SOM VETERIN
ÆRER OG VAKSINEPRODUSENTER ANBEFALER
Grunnvaksinene (de som anbefales) er mot kattepest og katteinfluensa (katteinfluensa er egentlig ikke influensa, men symptomene ligner).

Kattepest  (felin panleukopeni, parovirus). Tegn p
å sykdom kan være kraftig diare, oppkast, dehydreing, utmattelse, feber, manglende matlyst. Smitte skjer via avføring og direkte kontakt mellom dyrene. Kan være dødelig for katter under ett år. Relativt sjelden sykdom i Norge, høyest risiko i bystrøk og ved kolonier med hjemløse katter.

Calcivuris: "Katteinfluensa". Kan gi s
år i munnhulen. Luftveisinfeksjon. Slapp, utmattet, maglende matlyst. Viktig at katten får i seg mat og væske. Mister matlyst fordi luktesansen er sterkt redusert. Lag det aller beste den vet, det må dufte godt. Og katten må få fred. Ligge varmt og trygt på et rolig sted, f.eks i en deilig seng i et skap på soverommet ditt, med døren på gløtt. Kan se veldig dramatisk ut, men som regel vil katten bli frisk igjen på noen dager.

Herpesvirus (rhinotrakeittvirus). "Katteinfluensa". Kan gi nysing, renning fra
øynene og nesen, sår i munn og nese. Mulig sår på hornhinnen på øyet. Antas at de fleste katter er født med viruset. Stress og belastninger kan utløse sykdomsutbrudd. Likhetstrekk ved herpessår (forkjølelsessår hos mennesker, som også utløses med stress. Men obs forskjellig type virus, katter og mennsker kan IKKE smitte hverandre).

Calcivirus og herpesvirus: Kan smitte via luft, sektret (obs matfatet) og ved direkte kontakt. Calicivirus kan overleve 8-10 dager utenfor vertsdyret.


Her kan du lese en historie om en katteinfluensaepidemi i et hjem med syv katter.


Risiko og bivirkninger ved vaksinene:
Vaksiner inneholder stoffer som konserveringsmidler, adjuvans, levende eller inaktiverte mikroorganismer, og disse kan f
øre til uønskede reaksjoner hos det vaksinerte dyret. (Veterinærinstituttet 2004 s. 18). Det er dessuten en viss risiko for at agens i levende vaksiner kan gjenvinne sin virulens (ibid). Det betyr at vaksinen KAN fremkalle sykdommen som det vaksineres mot eller gjøre katten til smittebærer.

Mulige bivirkninger: Smerter, halting, lammelsen, hevelse, utslett, slapphet, manglende matyst, s
år, adferdsendringer (sinne, hysteri, kløe, apati), fibrosarkomer (ondartet kreft på injeksjonsstedet, se sitat under), immunologiske tilstander og sykdommer, anafylaktisk sjokk (dødelig, krever akuttbehandling), skjelvinger, diare, pustebesvær, autoimmun sykdom (en lang liste av sykdommer), død. Noen er milde og forbigående, andre mer alvorlige og kroniske. Det er mangelfull rapportering av bivirkninger og lite forskning på området. Noen tilstander ser man kort tid etter vaksinen, andre utvikler seg over tid og blir ikke alltid satt i sammenheng med vaksinen.

Det er alts
å ikke gitt at vaksinen beskytter mot sykdommen, intensjoner er gjerne å gjøre forløpet mildere. Av og til virker ikke vaksinene. Det er også som sitert over mulig at levende vaksiner kan gi sykdommen den skulle beskytte mot eller gjøre katten til smittebærer.

"Til tross for utbredt vaksinasjon i England, er det rapportert klinisk infeksjon relativt ofte, og dette tas som et tegn p
å at vaksinene ikke gir tilfredsstillende beskyttelse mot de ulike variantene av virus som sirkulerer i populasjonen." (Veterinærinstituttet 2004 s. 45.)

Herpesvirus: "Vaksinasjon gir bare delvis beskyttelse, men symptomene er som regel mildere i forhold til de en ser hos uvaksinerte katter." (Veterin
ærinstituttet 2004 s. 46)


Smitterisiko
-Det er st
ørre smitterisiko for utekatter i tettbygd strøk enn for dyr som lever i grisgrendte strøk.
-Kontakt med og antall hjeml
øse katter i nærmiljøet utgjør et usikkerhetsmoment når det gjelder smittepress
-Generelt sett anses smittepresset for familiedyr
å være lavt og relativt stabilt. Økt smitterisiko oppstår ved alle avvik fra den daglige rutinen som utstillinger og konkurranser, veterinærbesøk, kennelopphold, ferieturer til nye miljøer i Norge og til utlandet.
-Overvaksinering mot kattepest: En dose for livet kan være nok?

"I henhold til vaksineprodusentens anbefaling er det tilstrekkelig med en dose kattepestvaksine n
år denne gis ved 12 ukers alder. Dersom kattunger vaksineres på et tidligere tidspunkt, må de ha to doser der den siste gis fra 12 ukers alder. Grunnvaksinasjon med herpesvirus- og calicivirusvaksiner består av to doser med tre til fire ukers intervall. Siden disse antigenene foreligger i samme vaksine, skjer det en overvaksinering med kattepestkomponenten ved to gangers vaksinasjon for å imøtekomme behovet når det gjelder herpesvirus- og caliciviruskomponentene." Veterinærinstituttet 2004.


Det er lite forskning her, men man har ment at kattepestvaksinen virker i minst syv
år, og kanskje livet ut. Enkelte mener at alle vaksinene varer livet ut. Veterinærer kan ta blodprøver for å teste om katten er immunisert, er den det så trenger du ikke revaksinere om du skal på reise e.l.

Anbefalte vaksineprogram er basert på vaksineprodusentenes anbefalinger!

Og: Siste nye nå er at de anbefaler vaksinasjon mot kattepest hvert 3 år og katteinfluensa årlig...



GRUNNVAKSINER SOM BRUKES I NORGE, FRA VETERINÆRKATALOGEN:

Veterin
ærkatalogen (felleskatalog for medikamenter til dyr).
(Katalogen er en ren produktkatalog fra industrien, den sier ikke noe om forskning mv.)

Purevax og Nobivac inneholder ikke adjuvans. Adjuvans har til hensikt
å sette immunsystemet i ekstra beredskap ved å stimulere (irritere) immunssystemet. Adjuvans kan gi risiko for komplikasjoner (hudirritrasjon og kronisk inflammasjon på injeksjonsstedet), dette er årsak til at det nå er utviklet vaksiner uten adjuvans. Noen aktuelle er:

Purevax RCP (Merial) Katteinfluensa, kattepest.  Levende svekket felint rhinotrakeittherpesvirus, inaktivert felint calicivirusantigen, levende svekket felint panleukopenivirus, gentamicin.

Uten kattepestkomponenten. Det er vaksiner kun mot katteinfluensa som kan v
ære egnet for annengangs vaksinering (revaksinering):

Purevax RC (Merial)  Katteinfluensa. Inneholder levende svekket felint rhinotrakeittherpesvirus, inaktivert felint calicivirusantigen, gentamicin. Be om denne om du revaksinerer?

Nobivac Ducat (MSD Animal Health). Katteinfluensa. Levende svakket rhinotrakeittvirus og calicivirus.

Nobivac Tricat Trio (MSD Animal Health). Levende svekket calcivirus, herpesvirus og panleukopenivirus (katteinfluensa, kattepest).


Vaksiner som inneholder adjuvans

«Scanvet» ble til «Zoetis» september 2014, er ikke lenger i Felleskatalogen


Fevaxyn Quatrifel. Kattepest, katteinfluensa, klamydia. Inneholder etylenmaleatanhydrid (høres ut som plastikk) , Neokryl (Adjuvans!), Emulsigen (parafinolje).


Utg
ått 2016

Fel-O-Vax PCT vet. (Scanvet). Kattepest og katteinfluensa. Inneholder inaktiverte panleukopeni-, rhinotracheitt- og calicivirus. Adjuvans: Neoacryl A-640

Fel-O-Vax IV vet. (Scanvet). Kattepest, katteinfluensa og klamydia. Inneholder iaktivert Chlamydophila felis og inaktiverte panleukopeni-,rhinotracheitt- og calicivirus. Adjuvans: Neoacryl A-640


Klikk her for full oversikt over vaksiner til katt pr 2017


Ved evt. bestilling av time til vaksinering, sp
ør veterinæren hvilken vaksine de benytter. Du kan be om vaksine uten adjuvans.


Katter, som mennesker, f
år immunitet gjennom morsmelken, videre i livet utvikler vi naturlig immunitet i livet gjennom normal kontakt med smittestoffer og naturlige immunulogiske prosesser. Ved vaksinering blir immunsystemet påført smittestoff via blodet, som ikke er den naturlige smitteveien, og flere typer smittestoff samtidig.

Standardvaksinen introduserer tre sykdommer i samme vaksinen. Immunsystemet starter med
å produsere antigener som setter kroppen i alarmberedskap og starter produksjon av antistoffer. Antistoffene starter jakten på smittestofffene. Etter at sykdomsangrepet er avverget er det da tanken at antistoffene skal opprettholde beredskap videre.


Viktig
å vite: Kroppen oppfatter vaksinen som et sykdomsangrep. Når smitten introduseres i kroppen vil immunsystemet (sykdomsforsvaret) bli svekket. Det er viktig, både 3-4 uker før og etter vaksinen, at katten ikke utsettes for stress eller belastninger. Det kan være alt fra flytting, dyrepensjonat, mye folk og besøk, nye dyr i huset etc. Har katten et svekket immunsystem øker risikoen for å bli syk av vaksinen.