Lover og regler om dyr og dyrehold
Noen utdrag fra Dyrevelferdsloven med kommentarer:
§ 3.Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. (...). Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
(Alle har plikt til å hjelpe dyr i nød. En alvorlig syk eller skadet katt bringes til nærmeste veterinær. Man kan også ringe Mattilsynet, de har alle husdyr som sitt ansvarsområde. Om veterinær ikke finner eier vil staten betale kostnadene. Ofte vil dyret bli avlivet, eller de kan kontakte en dyrevernorganisasjon og høre om de kan ta imot dyret.)
§ 5.Varsling
Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. (...). Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.
(Man har her plikt til å melde. Helsepersonell har fritak for taushetsplikt i slike saker, men bør gå gjennom nærmeste leder. Myndighetene griper ikke inn overfor kattekolonier om ikke det er syke dyr det gjelder. Er det en kattekoloni i et område kan det være hensiktsmessig å prøve å få til et samarbeid med en dyrevernorganisasjon eller veterinær. Ofte er det mennesker med sosiale vansker som er opphav til kattekolonier, prøv å få dem med i et samarbeid.)
§ 6.Kompetanse og ansvar
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. (...)
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
(Å gi bort en katt innebærer et stort ansvar. Vi har plikt til å forsikre oss om at de vi overlater dyr til er egnet. Kan man ikke ta det ansvaret skal man ikke avle opp kattunger.)
§ 14.Særskilte forbud
Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
(...)
§ 23.Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. (...)
§ 24.Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a) fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c) spredning av smitte begrenses, og
d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
§ 27.Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres dyr mv.
Den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den som overtar dyret nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd.
Hele lovteksten finner du ved å klikke her.
Forskriften under gjelder blant annet for dyrepensjonat, daghjem for dyr og kommersielle, ikke-kommersielle og ideelle virksomheter som driver omplassering av dyr:
Forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr
Om reiser over landegrensene:
Forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr
Europarådets konvensjon om beskyttelse av kjæledyr:
European Convention for the Protection of Pet Animals
Ikke vær redd for å gi mat til et dyr i nød!
Oslo tingrett har slått fast at det kreves mer enn kun å mate en hjemløs katt for å bli definert som eier.
